Olav Lysne ser tilbake på syv år som direktør ved SimulaMet

Simula Metropolitan Center for Digital Engineering ble etablert som et samarbeid mellom forskningsinstitusjonen Simula Research Laboratory og daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), nå OsloMet - Storbyuniversitetet. Men hvorfor ble det opprettet? Ifølge Lysne var motivasjonen forskjellig for de to eierne. 

– HiOA, som var en ambisiøs høyskole på vei mot universitetsstatus, trengte et sterkt doktorgradsprogram og et robust fagmiljø. Simula, på sin side, hadde fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om å utvide samarbeidet med andre norske universiteter og høyskoler, forklarer Lysne. 

Dermed møttes daværende Simula-direktør Aslak Tveito og HiOA-rektor Curt Rice, og ideen om SimulaMet ble født. Visjonen var å skape et forskningsinstitutt som drev med anvendt forskning på høyt internasjonalt nivå innen utvalgte områder av informasjonsteknologi. 

SimulaMet etableres 

Året er 2017. Lysne har nylig levert rapporten for Lysne II-utvalget til regjeringen og er, med egne ord, “litt på leting etter hva jeg nå skulle gjøre.” Han hadde hatt forskjellige lederstillinger ved Simula siden starten av selskapet i 2001 og var åpen for nye utfordringer.   

Mot slutten av året ble stillingen som direktør for det nyopprettede selskapet utlyst. Lysne sendte inn en søknad, og jobben ble hans. Driften startet offisielt tiende januar 2018.

To dager senere, den 12. Januar, endret Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) offisielt sin status til universitet og tok det nye navnet, OsloMet.

Menneskene som bygde SimulaMet 

Ved oppstarten var det Lysne selv og nåværende nestleder Marianne Sundet som pakket ned Simula-kontorene sine på Fornebu og flyttet inn i SimulaMets lokaler på OsloMet-campus i Pilestredet.

– I starten var det bare meg og Marianne. Hun har vært med hele veien som en avgjørende samtale- og diskusjonspartner, forteller Lysne.

– Den neste oppgaven var å ansette folk, og jeg snakket med dem jeg virkelig ville ha med meg. Jeg er veldig takknemlig for at alle de jeg snakket med, sa ja. 

Han trekker spesielt frem Pål Halvorsen og Magne Jørgensen, som sammen med ham sa opp sine professorater ved Universitetet i Oslo for å bli med på det han beskriver som et "forholdsvis dristig" prosjekt.

Å etablere et doktorgradsprogram 

Oppstarten var ikke uten hindringer. Han forteller om flere synspunkter og ideer rundt hvordan det nye doktorgradsprogrammet ved OsloMet skulle utformes. 

– Fakultetet for teknologi, kunst og design spente over et bredt spekter, fra betong til ballett, som noen sa. Å omfavne alt dette med et program var krevende, sier Lysne. 

Men SimulaMet hadde fått et tydelig oppdrag fra universitetet. – For at SimulaMet skulle lykkes i sin oppgave, var etableringen av et vellykket program helt avgjørende. Det var usikkerhet rundt i hvilken grad vi ville lykkes med dette.

– Løsningen ble til slutt to separate programmer, hvor SimulaMet bidro til det mest teknologinære. 

Slik oppsto doktorgradsprogrammet i ingeniørvitenskap ved OsloMet.

– Alt vi tar i, blir til gull 

De første årene var preget av en "ordentlig bølge" med mange innvilgede prosjekter og økte budsjetter. 

– De første årene var helt unike på den måten. Da følte jeg liksom at nå er det stang inn på alt. Altså alt vi tar i, blir til gull. Vi fikk inn store EU-prosjekter og NFR-prosjekter på rappen.

Han nevner også den betydelige utvidelsen av Center for Resilient Networks and Applications (CRNA). Dette senteret, som Lysne selv startet med studentene sine rundt 2006, ble flyttet inn i SimulaMet som en del av Simulas bidrag. Forskningen derfra ble en viktig del av SimulaMet fra første stund.

– Også her var det avgjørende elementet for suksess at nøkkelpersonene i CRNA tok en sjanse og ble med på dette eventyret. 

Videre var etableringen av senteret for Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor (EDOS) i 2020 en viktig faktor i selskapets suksess. 

Lysne trekker også frem det spesielle øyeblikket da den første PhD-studenten, Vajira Thambawita, ble uteksaminert fra doktorgradsprogrammet. 

– Det øyeblikket, det var da man kunne slå fast, med to streker under svaret at ja. Vi leverer på det som var grunnen til at vi ble opprettet, sett fra OsloMets ståsted, sier han.

Roser samarbeid med rektorer 

Men det har også vært vanskelige tider. Økonomiske utfordringer, budsjettkutt i Forskningsrådet, covid-19 pandemien med påfølgende omstillinger, reforhandlinger av avtalen med OsloMet og utfordringer med kontorlokaler har satt selskapet på prøve.

– Det var en periode der hvor jeg følte at nå gynger alt igjen. Men, det har latt seg lande, alt har gått fint, sier Lysne. 

Han roser samarbeidet med både tidligere rektor Curt Rice og nåværende rektor Christen Krogh for god håndtering og samarbeid rundt utfordringene.

Verdier skapes når du sitter stille og tenker 

Nå ser Olav Lysne frem til å vende tilbake til forskningen. 

– Jeg skal tilbake og gjøre det jeg en gang i tiden valgte å gjøre, og som jeg elsket, og fremdeles elsker. Det å sette seg ned og jobbe faglig, sier han.

Han går over i stillingen som Simula Fellow ved Simula Research Laboratory, og fortsetter i stillingen som professor ved OsloMet.

Til sin etterfølger, Klas Pettersen, og andre forskere, har han følgende råd – Sørg for at du får satt av tid til å sitte helt stille i kontorstolen din, se ut av vinduet og tenke. Det å sitte stille og tenke er en veldig undervurdert aktivitet.

Han mener at – veldig få verdier skapes egentlig i møter. Det er når du sitter stille og tenker gjennom og prøver å forstå noe og se løsninger på noe. Det er der verdiene skapes.

Kommet for å bli

Han er trygg på at SimulaMet vil fortsette å spille en viktig rolle og er godt posisjonert for fremtiden. Med dyktige fagfolk og forskning på etterspurte områder som digitalisering, sikre infrastrukturer og kunstig intelligens, ser fremtiden lys ut.

– Jeg føler meg ganske komfortabel med hvor godt vi har svart ut spørsmålet om hvorfor det var en god idé å lage SimulaMet.

– Jeg tror SimulaMet er såpass godt etablert at alle nå skjønner at dette er en institusjon som er kommet for å bli, og den er viktig, avslutter Olav Lysne.